Hva er en datamal?

I denne artikkelen finner du den viktigste informasjonen om datamalene, hvordan de er utviklet og hvilke fordeler de gir.

Hver organisasjon har sin egen måte å strukturere data på. Men for å kunne kommunisere og utveksle informasjon med andre organisasjoner og systemer på en pålitelig måte, er det behov for et felles grunnlag. Vi må ha en felles tilnærming for at alle skal kunne dra nytte av dataene. Dette vil hjelpe organisasjoner i alle størrelser med vellykkede digitaliseringsinitiativer og vil gjøre det mulig å dra nytte av ny digital teknologi som allerede finnes i dag. En felles måte å digitalisere data på tilrettelegger også for fri informasjonsflyt og setter fart på den digitale omstillingen i bygge- og anleggsnæringen som helhet.

For brukeren er en datamal (DT) en felles datastruktur som beskriver egenskapene, de fysiske kvalitetene og ytelsen til et bygningsobjekt på en måte som kan spores til en troverdig informasjonskilde – enten det er en standard eller en forordning. For en programvare er datamalen et sett med konsepter som er koblet til hverandre gjennom forskjellige relasjoner. Det å etablere slike koblinger mellom konsepter ved hjelp av unike digitale koder, danner en spesifikk logikk for maskiner. Dette muliggjør et felles teknologisk språk, som hjelper programvarene med å formidle informasjon på en konsekvent måte som er uavhengig av språket brukt i et bestemt land.

Det er noen begreper og definisjoner som vi må forklare nærmere når vi snakker om metodikken bak datamaler. Disse er bygningsobjekter, egenskaper, attributter og grupper av egenskaper.

Hva er et bygningsobjekt?

Bygningsobjekter er ulike elementer som inngår i en byggeprosess. Datamalen beskriver disse i detalj, og det kan være et vindu, ytterdør, ekspandert polystyren (EPS) isolasjon, murvegg og mye mer.

Hva er en egenskap, attributt og gruppe av egenskaper?

Man kan tenke på en produktegenskap som den minste byggesteinen når man skal definere et produkt til digital bruk.

Produktegenskapene er videre definert ved hjelp av det som kalles attributter. Det å definere forskjellige egenskaper med ulike attributter er et svært viktig skritt som gjør det mulig for programvare å sammenligne verdier. For eksempel å sammenligne prosentandelen av vannabsorpsjon til to ulike produkter. Eksempler på attributter kan være felles navngiving og definisjon, oversettelser og koblinger til andre typer konsepter som «enhet» og «verdi», regler for datatype og format eller versjonshistorikk.

Det er videre også mulig å lage grupper av egenskaper. Brukerne kan opprette disse for å gruppere egenskaper basert på et bestemt kriterium, noe som gjør det enkelt å gjenbruke og distribuere dem på nytt.

I forskjellige land og organisasjoner kan like egenskaper ha forskjellige navn, stavemåter eller forkortelser, noe som gjør at de oppfattes som ulike av forskjellige programvare. Metodikken for utarbeidelse av datamaler tar hensyn til alle disse forskjellene.

For å hjelpe maskiner til å forstå den tiltenkte meningen er det behov for et felles rammeverk av konsepter og relasjonene mellom disse konseptene.

Navn og konsepter: Maskiner kan ikke sammenligne verdier hvis de ikke kan knytte dem til samme konsept

• Standardene etablerer en rigid prosess for validering av alt digitalt innhold og definerer hvordan egenskaper og attributter skal opprettes, samt hvordan dette innholdet skal kartlegges mot andre dataordbøker.
• Målet er å sikre kvalitet i informasjonsutvekslingen mellom bransjeaktører uansett bruksområde og informasjonsbehov.

Datamalene beskriver hvert enkelt byggevareprodukt på en måte som kan spores til en troverdig kilde. Definisjonene til produktegenskapene i datamalene er hentet fra internasjonale standarder, europeiske standarder (som de harmoniserte standardene), forskrifter, direktiver, dokumenter m.m.

Det finnes et spesifikt hierarki av troverdige datakilder som anvendes ved definering av konsepter. Juridiske datakilder, som europeiske harmoniserte standarder, har høyere prioritet enn nasjonale standarder, og de nasjonale standardene har høyere prioritet enn markedskrav, som f.eks. BREEAM og COBie.

Slik opprettes datamalene for å fungere som et felles rammeverk for styring av data om byggevarer.

Troverdige kilder til produktegenskaper er internasjonale standarder, europeiske standarder, forskrifter, direktiver, dokumenter m.m. Datamalene fungerer som et felles rammeverk for håndtering av data om produkter til byggverk.

De internasjonale standardiseringsorganene CEN og ISO har publisert et sett med standarder som gir et rammeverk for utarbeidelse av datamaler. Disse standardene er utviklet av CENs tekniske komité 442 og ble publisert i 2020:

• EN ISO 23386 Bygningsinformasjonsmodellering og andre digitale prosesser innen bygg og anlegg — Metode for å beskrive, opprette og vedlikeholde egenskaper i sammenkoplete dataordbøker. Denne standarden beskriver reglene for å opprette og vedlikeholde innholdet i en dataordbok. Praktisk sett gir standarden en felles styringsprosess for alle brukere, som har ansvar for å utvikle et felles dataspråk. Hver ny oppføring i en dataordbok undersøkes på samme måte og er like godt beskrevet. Dette gjøres ved å referere til relevante kilder (ideelt sett standarder og forskrifter) og godkjennes av domeneeksperter, slik at innholdet i ordboken reflekterer det faktiske språket som brukes i prosjekter. Dette rammeverket er svært viktig for å sikre sammenkobling mellom de ulike dataordbøkene i byggenæringen og dermed muliggjøre ett felles språk for hele bransjen.
• EN ISO 23387 Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) — Datamaler for bygningsobjekter brukt gjennom livsløpet til byggverk — Konsepter og prinsipper. Dette er dokumentet som muliggjør felles strukturering av data i bygge- og anleggsnæringen gjennom de såkalte datamaler. Datamalene er strukturert representasjon av bygningsobjekter og deres funksjoner. Metoden utnytter begge standarder for å definere datastrukturer, basert på det felles språket fra en dataordbok, som følger en rigid prosess for styring av dataene i henhold til EN ISO 23386. Dette sikrer at datamalene blir digitale menneskeforståelige, maskinlesbare, interoperable representasjoner av selve standardene og forskriftene de er avledet fra.

Legend: Click the image to view it in full size.

Når en produsent fyller ut en datamal, kalles det ferdige resultatet et dataark. Et dataark oppsummerer ytelsen og de tekniske egenskapene til et spesifikt produkt, materiale eller komponent i henhold til en spesifikk standard, forskrift eller markedskrav som er innlemmet i datamalen.

Med andre ord blir dataarket et slags digitalt pass for produktet. Det kan spores til produsenten og er unikt for hvert produkt. Dataarket gjør det mulig for alle aktører som deltar i en byggeprosess, å dra full nytte av standardiserte, nøyaktige og oppdaterte data fra den mest troverdige kilden – produsenten.

Produsenter kan dessuten integrere systemet som lagrer deres standardiserte digitale produktdata, med interne PIM-, DAM- eller ERP-systemer. På denne måten kan de sikre at dataene i dataarkene alltid er oppdatert. Disse dataarkene kan tjene som en enkelt sannhetskilde (SSoT), og ved hjelp av API-tjenester kan informasjonen som de inneholder automatisk oppdateres i alle tredjepartssystemer.

Datamalene kan fylles ut med produktdata også av andre aktører enn produsenten. Slike dataark blir ofte referert til som «prosjektspesifikke», fordi personen som leverer informasjonen kan verifisere nøyaktigheten til dataene kun på det spesifikke tidspunktet når dataarket opprettes.

Hensikten med datamalene er i hovedsak å sikre at aktører som etterspør data (f.eks. byggherrer, arkitekter, entreprenører, driftsansvarlige) og de som leverer dataene (produsenter, distributører) utveksler produktinformasjon basert på de samme strukturene og bruker samme digitale språk.

Alle aktører som er involvert i et byggeprosjekt kan bruke datamaler for å sette datakrav, fylle dem med faktiske data og verifisere innsamlet data mot krav. Implementeringen av et slikt felles språk vil gjøre det mulig å koble sammen hele verdikjeden og lukke gapet mellom design, produksjon og konstruksjon.

I tillegg til å drastisk forbedre informasjonsflyten i hele bransjen, fungerer datamalene også som en kobling til smart teknologi som byggenæringen endelig kan begynne å dra full nytte av.

Vi må først få på plass interoperable høykvalitetsdata for å kunne få ut det fulle potensialet i digitale tvillinger, opprettholde et nettverk av internettaktiverte enheter (tingenes internett), gjøre dem i stand til å lære fra ytre stimuli (kunstig intelligens), og til og med utvikle en felles digital markedsplass innenfor byggenæringen.

Produsenter kan bruke datamalene for å digitalisere sin produktinformasjon. Noen av de største fordelene er:

• Bedre datakvalitet: En enkelt sannhetskilde for alle avdelinger og merkevarer, mer effektive og presise anbud, kundene stoler på korrekte og pålitelige data som er lett tilgjengelige.
• Tilpasse seg nye forretningsmodeller: Ved å digitalisere dine produktdata vil du være i stand til å utnytte alle digitale kanaler – både eksisterende og fremvoksende.
• Kostnadsbesparelser: Ved å bruke datamalene kan du drastisk redusere kostnadene som er knyttet til administrering av din produktinformasjon i ulike interne og eksterne databaser.

Byggherrens hovedmål er å lykkes med prosjektet og sikre effektiv drift. For å oppnå disse målene, må han sikre godt samarbeid og koordinering med andre interessenter. Her er noen av de viktigste fordelene som byggherrer kan få ved å bruke datamaler:

• Den smarte måten for å oppnå prosjektmål: forbedret beslutningsevne og økt kontroll på det som blir bygget – kostnader, ytelser, miljøpåvirkning m.m.
• Automatisert utveksling og levering av informasjon til andre interessenter i prosjektet
• Høy datakvalitet gjennom hele byggverkets livsløp: predikativt vedlikehold, integrering med FDV-systemer, tilgang til historiske data – alt takket være strukturerte data

På samme måte som byggherrer kan entreprenørene få store gevinster i form av økt effektivitet og bedre konkurranseevne i anbudsprosesser. Entreprenører har dessuten mange ansvarsområder når det gjelder sikkerhet av både materialer og arbeid, samt overholdelse av prosjektkrav. Automatisert validering og verifisering av data om byggverket er essensielt. Noen av de største fordelene er:

• Velge de beste leverandørene og leveringsmetodene ved å bruke data som er kompatible med integrerte BIM/GIS-modeller
• Minimere risikoen for tid- og budsjettoverskridelser ved å verifisere at prosjekt- og lovkrav er oppfylt av alle involverte aktører
• Redusere prosjektkostnader og dra full nytte av ny digital teknologi (LCA, kostnadsberegning, digitale tvillinger, historisk analyse m.m.)

Som en del av den iterative spesifikasjonsprosessen må ulike aktører levere forskjellige data om bygningselementer og produkter i ulike prosjektfaser og på forskjellige informasjonsnivåer (LOI). Her er noen av fordelene for prosjekterende aktører:

• Enkelt identifisere dataene som trengs i alle ledd av informasjonsverdikjeden
• Skreddersy datamaler etter nødvendige dataleveranser per rolle, fase og informasjonsnivå (LOI)
• Bruke og gjenbruke spesifikasjoner og søke etter matchende produkter