{"id":7319,"date":"2022-11-25T11:09:40","date_gmt":"2022-11-25T09:09:40","guid":{"rendered":"https:\/\/definehub.com\/?page_id=7319"},"modified":"2022-11-30T08:40:21","modified_gmt":"2022-11-30T06:40:21","slug":"hva-er-en-datamal","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/definehub.com\/no\/datamaler\/hva-er-en-datamal\/","title":{"rendered":"Hva er en datamal?"},"content":{"rendered":"
Home<\/a><\/span><\/span><\/div>

Hva er en datamal?<\/strong><\/h1><\/div>

Innovasjon gjennom standardisering<\/h2><\/div>

I denne artikkelen finner du den viktigste informasjonen om datamalene, hvordan de er utviklet og hvilke fordeler de gir.<\/p>\n<\/div>

Hver organisasjon har sin egen m\u00e5te \u00e5 strukturere data p\u00e5. Men for \u00e5 kunne kommunisere og utveksle informasjon med andre organisasjoner og systemer p\u00e5 en p\u00e5litelig m\u00e5te, er det behov for et felles grunnlag. Vi m\u00e5 ha en felles tiln\u00e6rming for at alle skal kunne dra nytte av dataene. Dette vil hjelpe organisasjoner i alle st\u00f8rrelser med vellykkede digitaliseringsinitiativer og vil gj\u00f8re det mulig \u00e5 dra nytte av ny digital teknologi som allerede finnes i dag. En felles m\u00e5te \u00e5 digitalisere data p\u00e5 tilrettelegger ogs\u00e5 for fri informasjonsflyt og setter fart p\u00e5 den digitale omstillingen i bygge- og anleggsn\u00e6ringen som helhet.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div>

\"standards<\/a><\/span><\/div>

Datamalene beskriver hvert enkelt byggevareprodukt p\u00e5 en m\u00e5te som kan spores til en troverdig kilde, som for eksempel produktstandardene som fastsetter hvordan produktets ytelse skal erkl\u00e6res og metodene det testes mot.<\/em><\/p>\n<\/div>

Hva er datamalen?<\/h3><\/div>

For brukeren er en datamal (DT) en felles datastruktur som beskriver egenskapene, de fysiske kvalitetene og ytelsen til et bygningsobjekt p\u00e5 en m\u00e5te som kan spores til en troverdig informasjonskilde \u2013 enten det er en standard eller en forordning. For en programvare er datamalen et sett med konsepter<\/a><\/u> som er koblet til hverandre gjennom forskjellige relasjoner. Det \u00e5 etablere slike koblinger mellom konsepter ved hjelp av unike digitale koder, danner en spesifikk logikk for maskiner. Dette muliggj\u00f8r et felles teknologisk spr\u00e5k, som hjelper programvarene med \u00e5 formidle informasjon p\u00e5 en konsekvent m\u00e5te som er uavhengig av spr\u00e5ket brukt i et bestemt land.<\/p>\n

Det er noen begreper og definisjoner som vi m\u00e5 forklare n\u00e6rmere n\u00e5r vi snakker om metodikken bak datamaler. Disse er bygningsobjekter, egenskaper, attributter og grupper av egenskaper.<\/p>\n<\/div>

<\/a><\/span><\/div>

Hva er et bygningsobjekt?<\/h4>\n

Bygningsobjekter er ulike elementer som inng\u00e5r i en byggeprosess. Datamalen beskriver disse i detalj, og det kan v\u00e6re et vindu, ytterd\u00f8r, ekspandert polystyren (EPS) isolasjon, murvegg og mye mer.<\/p>\n

Hva er en egenskap, attributt og gruppe av egenskaper?<\/h4>\n

Man kan tenke p\u00e5 en produktegenskap som den minste byggesteinen n\u00e5r man skal definere et produkt til digital bruk.<\/p>\n

Produktegenskapene er videre definert ved hjelp av det som kalles attributter<\/a><\/u>. Det \u00e5 definere forskjellige egenskaper med ulike attributter er et sv\u00e6rt viktig skritt som gj\u00f8r det mulig for programvare \u00e5 sammenligne verdier. For eksempel \u00e5 sammenligne prosentandelen av vannabsorpsjon til to ulike produkter. Eksempler p\u00e5 attributter kan v\u00e6re felles navngiving og definisjon, oversettelser og koblinger til andre typer konsepter<\/a><\/u> som \u00abenhet\u00bb og \u00abverdi\u00bb, regler for datatype og format eller versjonshistorikk.<\/p>\n

Det er videre ogs\u00e5 mulig \u00e5 lage grupper av egenskaper<\/em>. Brukerne kan opprette disse for \u00e5 gruppere egenskaper basert p\u00e5 et bestemt kriterium, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 gjenbruke og distribuere dem p\u00e5 nytt.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div>

Hvordan sikrer datamalene interoperabilitet?<\/h3><\/div>

I forskjellige land og organisasjoner kan like egenskaper ha forskjellige navn, stavem\u00e5ter eller forkortelser, noe som gj\u00f8r at de oppfattes som ulike av forskjellige programvare. Metodikken for utarbeidelse av datamaler tar hensyn til alle disse forskjellene.<\/p>\n

For \u00e5 hjelpe maskiner til \u00e5 forst\u00e5 den tiltenkte meningen er det behov for et felles rammeverk av konsepter og relasjonene mellom disse konseptene.<\/p>\n<\/div>

<\/a><\/span><\/div>

Navn og konsepter: Maskiner kan ikke sammenligne verdier hvis de ikke kan knytte dem til samme konsept<\/em><\/p>\n<\/div>

Datamalene bygger p\u00e5 et rammeverk, kalt «digitale dataordb\u00f8ker», som muliggj\u00f8r kartlegging av lignende konsepter til unike koder slik at maskiner vil v\u00e6re i stand til \u00e5 lese og forst\u00e5 \u00e9n felles betydning, uansett semantiske forskjeller. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil alle enheter vite at «varmegjennomgang» for eksempel er det samme som «u-verdi».<\/p>\n

Det finnes ikke en enkelt dataordbok som brukes i hele verden. If\u00f8lge standarden for dataordb\u00f8ker ISO 12006-3 (ogs\u00e5 kjent som International Framework for Dictionaries eller IFD) kan mange organisasjoner utvikle egne dataordb\u00f8ker. For \u00e5 sikre interoperabilitet av dataene, m\u00e5 ordb\u00f8kene imidlertid v\u00e6re sammenkoblet. Standardiseringsekspertene i CEN jobber for tiden med samkj\u00f8ring av tilgjengelige standarder for \u00e5 sikre at alle ordb\u00f8ker lagrer egenskaper og deres attributter p\u00e5 en konsistent m\u00e5te.<\/p>\n<\/div>